Reflektor

Forrige time fikk vi i oppdrag å gå ut å ta portrettbilder av hverandre, vi skulle ha med oss en reflektor for å prøve litt ut hvordan den fungerer og hvilke effekter den kan gi. Da vi var ute varierte vi mellom tre forskjellige reflektorer; hvit, gull og sølv.

For dem av dere som ikke vet hva en reflektor er, er det kort fortalt en stor sirkelformet tøystykkelignende ting som man kan tre over forskjellige "lag" som reflekterer lyset på forskjellige måter etter hvilket "lag" man har på den. Reflektorer er nyttige hjelpemidler når man tar bilder da den gir en evnen til å kontrollere lyset i bildene mer.


Bilde med hvit reflektor:

Bildet er tatt med Canon EOS 450D, ISO 100, f/6.3 og lukkertid 1/60 sek. Redigert med auto tone, auto contrast og justering av "curves".

Jeg er veldig fornøyd med dette portrettbildet. Jeg syns bildet er veldig naturlig og fint, det naturlige og genuine smilet er her blitt fanget og bildet utstråler en positiv energi. Man ser tydelig i dette bildet hvordan reflektoren er blitt brukt, og at det er en hvit reflektor. Dette kan vi se fordi lyset som blir reflektert på ansiktet til jenta er hvitt, og det ligger kalde toner over stedene hvor lyset treffer.

Bilde med gull-reflektor:

Bildet er tatt med Canon EOS 450D, ISO 100, f/6.3 og lukkertid 1/125 sek. Redigert med auto tone, auto color og auto contrast. 

En gullreflektor gjør at lyset som blir reflektert blir i varme toner, noe man ser veldig tydelig på bildet over, i alle fall om man sammenligner det med det øverste bildet. Lyset blir her reflektert fra siden, slik at det skinner sidelengs på motivet, noe jeg syns er veldig fint. Jeg liker også at modellen her smiler på en måte som virker veldig naturlig. En annen ting jeg liker veldig godt ved bilder er at modellen ikke ser direkte inn i kamerat, men på noe vi andre ikke kan se. Dette kan gå en til å undre litt, hva eller hvem er det jenta ser på?

Komposisjonen er jeg ganske fornøyd med, jenta fyller så og si mesteparten av rammen, hendene hennes danner en trekant som gir bildet stabilitet og ro. Samtidig gjør ansiktet hennes at bildet får liv, lyset spiller på en fin måte i ansiktet hennes.

Naturlig lys:

Bildet er tatt med Canon EOS 450D, ISO 100, f/6.3 og lukkertid 1/200 sek. Redigert med auto tone, auto color og auto contrast + justering av "levels" og "curves".

Dette bildet har jeg tatt uten bruk av noen reflektor da det var så pent lys ute at vi ville se hvordan dette kom til å ta seg ut på fotografier. Jeg liker godt hvordan lyset kommer bakfra og skaper et skyggelignende mørke over jentas ansikt. Lyset gjør at det blir stor kontrast mellom lys og mørke her, noe som gjør bildet spennende. Det dannes også skrålinjer i bildet som følger av lyset, noe som bidrar til liv og bevegelse. Problemet med naturlig lys, som vi kanskje ser her, er at det er veldig vanskelig å få en jevn fordeling av det. Når man tar bilder vil man gjerne belyse objektet på visse måter, gjerne fra flere vinkler, dette får man ikke til bare ved hjelp av naturlig lys uten noen andre hjelpemidler. 

Bilde med sølvreflektor:

Bildet er tatt med Canon EOS 450D, ISO 200, f/6.3 og lukkertid 1/50 sek. Redigert med justering av "brightness/contrast", "levels" og "curves".

Her er et bilde tatt med sølvreflektor. Lyset er veldig lyst og man ser også tydelig at det er kaldt. Lyset som blir kastet ved hjelp av reflektoren gjør at det ikke blir noen skygger i ansiktet til jenta (eller i alle fall svært få), det blir også som følge av dette mindre konturer å skimte. Jeg syns komposisjonen i dette bildet er veldig kul, ansiktet til jenta blir sett fra en 3/4 profil og hun ser bort på noe i det fjerne. Hendene er også veldig fint plassert i bildet, det dannes en fin helhet.

Svart reflektor:

Man kan også ta bilde ved hjelp av svart reflektor. Lyset vil i dette tilfellet bli mer dempet, og danne et mer "fordelt" lys over motivet. Fargene i bildet vil mest sannsynlig bli preget av varme farger.


Softbox-virkning:

Ved softbox-virkning blir lyset også mer jevnt og "fordelt" utover, det blir også mer diffust/dempet i forhold til bruk av reflektor. 

"Fem titler" -hus/arkitektur

Den siste tittelen i oppgaven "Fem titler" var hus/arkitektur. I denne kategorien har jeg valgt bildene du ser nedenfor. 

Bildet er tatt med Canon EOS 550D, ISO 200, f/5.6 og lukkertid 1/40 sek. Bildet er redigert med "auto contrast", "auto tone" og "auto color". 

Komposisjonen i bildet er preget av skrålinjer, kontrast mellom lys og mørke, interessepunkt som er lagt i det gyldne snitt (vinduet) og asymmetri. Lyset i bildet er litt dempet, det ligger et slags lummert og "overskyet" lys over fotografiet, noe jeg liker godt. Lyset er her med på å legge en stemning over bildet, det får et spesielt uttrykk som følge av  dette. Skrålinjene og asymmetrien er med på å danne spenning og liv i komposisjonen, og det gyldne snitt er med på å gjør bildet mer interessant å se på. Lys/mørk kontrasten er også med på å gjøre bildet mer interessant å hvile øynene på. Murstenene skaper en fin rytme og gjentakelse i bildet, noe som  gir bildet en fin helhet.

Dette fotografiet er tatt i et fugleperspektiv, man ser ned på veggen/bygningen. Dette bidrar til en mer spennende komposisjon og et mer interessant bilde. Fargene er mørke og behagelige, man finner ingen skarpe farger i  bildet og fargene er i et fint samsvar med hverandre.  Når jeg ser på dette bildet får jeg assosiasjoner til gamle, nedslitte hus, hvor man gjerne forestiller seg at det spøker. Lyset i bildet bidrar til den litt dramatiske effekten, og får en til å tenke på litt mørke og skumle ting. Kanskje kan man forestille seg at det her, i dette bygget, før i tiden har bodd en gammel murer, som fortsatt går igjen innenfor dets vegger.

Bildet er tatt med Canon EOS 550D, ISO 400, f/7.1 og lukkertid 1/160 sek. Bildet er redigert med justering av "brightness/contrast", "levels" og "curves", samt "auto color".

I dette bildet har jeg også benyttet meg av det gyldne snitt for å skape en mer interessant og spennende komposisjon. Videre er det flere skrålinjer i bildet, det er preget, i likhet med det øvre, av asymmetri og det er en fin kontrast mellom lys/mørk i forgrunn og bakgrunn. Videre kan man også nevne at trappetrinnene her skaper en gjentakelse og rytme i fotografiet. Jeg liker veldig godt hvordan dette bilder er mer av den abstrakte sorten, man må kanskje studere bildet en stund før en finner ut av at det er en spiraltrapp som er motivet. 

Lyset i dette bildet kommer ovenifra, dette gjør at den øvre delen av bildet blir veldig opplyst, og det dannes skygger og mer mørke områder på undersiden av trappetrinnene (som vi ser opp på pga. perspektivet). Bildet er tatt i et froskeperspektiv, noe som gjør komposisjonen mer interessant enn om det skulle vært tatt i normalperspektiv. På denne måten får vi flere spill mellom lys og mørke og selve komposisjonen blir mer spennende. Fargene i bildet er sparsommelige, de består kun av forskjellige toner av grått og blått. 

Jeg hadde ikke noe spesielt uttrykk jeg ønsket å få frem gjennom dette fotografiet, jeg ønsket bare å ta utgangspunkt i noe veldig enkelt, og prøve å gjøre det til noe blikkfangende og interessant. Det føler jeg at jeg har fått til.

"Fem titler" -gjentakelse/rytme

Dette er et innlegg som igjen bygger videre på oppgaven "Fem titler", denne gangen er tittelen "gjentakelse/rytme".

Bildet er tatt med Canon EOS 550D, ISO 400, f/5.6 og lukkertid 1/200 sek. Redigert i Photoshop med auto color og justering av "brightness/contrast", "levels" og "curves".

Dette bildet valgte jeg å bruke fordi jeg syns det representerer gjentakelse og rytme på en veldig god måte. Her er det barnålene i bildet som representerer dette. De blir gjentatt over hele bildet, og skaper en fin rytme sammen. Barnålene ligger i alle slags mulige retninger, noe som danner skrålinjer i komposisjonen og bidrar til liv og bevegelse. Bildet er asymmetrisk, noe jeg liker veldig godt. Interessepunktet er marihønen i bildet, som ligger så og si i sentrum av komposisjonen. Lyset bidrar til mørke og opplyste områder, noe som skaper kontraster og spenning. Det er også en fin kontrast mellom fargene i bildet her. Omgivelsene er i ganske bleke/lyse farger mens sentrumet for oppmerksomheten, som er marihønen, skiller seg på grunn av dette enda mer ut med sin fremtredende rødfarge. Likevel spiller fargene sammen, alle en skala av varme farger (med unntak av asfalten). Dette bidrar mer til inntrykket av gjentakelse i bildet, fargene blir gjentatt i forskjellige grader. 

Fotografiet er tatt i et froske-normalperspektiv, det vil si; man er på høyde med marihønen (som er på bakken) men ser ikke ned på den. Altså er man en del av miljøet/omgivelsene dens, vi blir likestilte med marihønen i dette perspektivet. Bildet uttrykker, etter min mening, ikke noe spesielt. Men jeg ønsket likevel at en skulle få følelsen av igjen å være veldig tett på naturen, og oppleve ting som er små på nært hold. En dypere tolkning av bildet kan være at en ikke må ta de små tingene i livet forgitt, da det er de små tingene som utgjør det store bildet.

Assosiasjoner en kan gjøre seg i forhold til dette bildet er f.eks tilbake til barndommen, da en gjerne gikk rundt omkring og "jaktet" på marihøner (dette gjorde i alle fall jeg da jeg var mindre). Eller en kan enkelt og greit få assosiasjoner til en fin dag ute i naturen, en dag ute på tur, camping e.l.

Bildet er tatt med Canon EOS 550D, ISO 200, f/5 og lukkertid 1/8 sek. Redigert i Photoshop med justering av "levels", "curves" og "brightness/kontrast". Her har jeg også valgt "multiply" som et slags filter.

Jeg syns dette bildet uttrykker en veldig fin form for gjentakelse/rytme. I dette bildet kommer det frem ved gjentakelsen av den samme planten (som er hovedmotivet), som dekker hele fotografiet. Dette gir bildet en fin balanse og det dannes fine kontraster mellom plantene som er mer i fokus og plantene som er mer uskarpe. Interessepunktet i komposisjonen ligger på planten i midten av bildet, det er denne som trer frem som mest tydelig (dette fordi den er i midten av fokuseringen på kameraet). Plantene danner loddrette linjer som gjentas gjennom hele bildet, dette bidrar også til en følelse av gjentakelse og rytme. Jeg liker hvordan lyset her kommer bakfra, og lyser opp plantene og bakgrunnen. Det dannes en fin kontrast mellom de lyse og mørke områdene i fotografiet. Fargene er her i samsvar og bærer preg av at det er samme typen planter som er blitt fotografert. Gjentakelse er altså også å finne her da plantenes farger er like/nokså like.

Bildet er tatt i et lavt normalperspektiv som gir følelsen av at en er inne i selve "åkeren" eller engen som plantene befinner seg i. Man får også, på grunn av dette, inntrykk av at plantene er meget høye, noe de egentlig ikke er. Dette kommer av perspektivet som er brukt og jeg syns dette bidrar til en kul effekt. En kan kanskje føle seg litt "innelukket" eller "fanget" i denne åkeren. Dette var noe av det jeg ønsket å få frem gjennom bildets uttrykk. Jeg vil at du som ser på bildet skal føle deg litt nær og omsluttet av denne øyensynlig "mystiske" engen/åkeren med planter. Jeg liker også hvordan bildet gir assosiasjoner, i alle fall for meg, til høsten og hvordan naturen da endrer farge og fasong.

"Fem titler" -portrett

En av titlene i oppgaven "Fem titler" stod åpen for oss selv til fritt å velge en tittel vi ønsket. I denne anledningen har jeg valgt å gå for tittelen "portrett".

Bildet er tatt med NIKON D60, ISO 800, f/5.6 og lukkertid 1/20sek. Det er rediger i Photoshop med justering av "brightness/contrast", "curves" og "levels".

Dette er et av de bildene jeg liker best av de jeg har tatt. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er akkurat dette bildet jeg liker best da det egentlig ikke er noe faglig spesielt med det. Men, det er altså dette jeg liker best.

Jeg liker komposisjonen i dette bildet. den er ganske enkel og "ren", men jeg føler den fungerer veldig bra. Hodet er sentrum i bildet og fyller nesten hele rammen. Øyene  blir interessepunktet i komposisjonen. Ansiktet og perspektivet bildet er tatt fra, gjør at det dannes både loddrette og skrå linjer. Dette gir liv til komposisjonen og er med på å skape en slags stemning over fotografiet. Bildet er tatt innendørs, noe man kanskje kan se på hvordan lyset blir kastet på ansiktet. Det er det litt drastiske/dramatiske over lyssettingen (som har blitt litt forsterket ved hjelp av redigering) som er det jeg tror gjør dette enkle bildet så interessant. På den ene siden av ansiktet er skyggene mer markerte i forhold til hva de er på den andre siden, jeg liker det dette gjør med bildet og uttrykket. Fargene i fotografiet er relativt mørke, med unntak av de lyse partiene i ansiktet noe som skaper en fin kontrast. Det er kalde farger som dominerer i bakgrunnen mens mer varme farger som dominerer i de opplyste delene av ansiktet til gutten, dette danner også en fin kontrast og spiller på hverandre.

Fotografiet er tatt i et slags fugleperspektiv, man ser gutten ovenifra men samtidig på nært hold. Dette bidrar til en mer spennende komposisjon. Det er som om du kommer mot gutten, og stemningen over bildet er litt mørk og "mystisk". Ideen til dette bildet var egentlig ikke konkret, jeg ønsket å ta et fint portrettbilde og føler jeg har fått til dette på en litt original måte. Uttrykket i bildet føler jeg er litt dramatisk, mørkt og mystisk.

Bildet er tatt med NIKON D60, ISO 200, f/6.3 og lukkertid 1/160 sek. Redigert i Photoshop med "overlay".

      Ideen til dette bildet var ikke en annen enn at jeg ønsket å ta et fint portrettbilde av et dyr, valget havnet på katten til min farmor og farfar. Komposisjonen er også her veldig enkel, men jeg vil påstå at den er litt mer spennende enn i bildet over. Katten kommer på skrå inn i bilder, i et slags gyldne snitt, og bidrar til å skape skrålinjer som gir liv og en følelse av bevegelse til fotografiet. Interessepunktet blir i kattens ansikt/øyne, lyset er naturlig og gir fine lys- og skyggeområder, som igjen skaper en fin kontrast seg imellom. Lyset bidrar også til at fargene i kattens pels kommer tydeligere frem. Fargene spiller en vesentlig rolle i dette bilde da det er bare i kattens pels at en har andre farger enn grå. Dette gjør at katten trer enda tydeligere frem som et midtpunkt i bildet/komposisjonen og man kan vell si at forholdet mellom gråfargen og oransje-fargen skaper en slags kontrast. 

      Uttrykket i bildet er livlig med en litt alvorlig stemning over seg, føler jeg. Det alvorlige i bildet kommer fra kattens intense blikk og det livlige kommer fra kattens positur. Man får inntrykk av at katten er i bevegelse,  at den skal til å rulle seg rundt e.l. Om en har hatt kjæledyr selv en gang er det kanskje lett å få assosiasjoner til disse.