En av titlene i oppgaven "Fem titler" stod åpen for oss selv til fritt å velge en tittel vi ønsket. I denne anledningen har jeg valgt å gå for tittelen "portrett".
Dette er et av de bildene jeg liker best av de jeg har tatt. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor det er akkurat dette bildet jeg liker best da det egentlig ikke er noe faglig spesielt med det. Men, det er altså dette jeg liker best.
Jeg liker komposisjonen i dette bildet. den er ganske enkel og "ren", men jeg føler den fungerer veldig bra. Hodet er sentrum i bildet og fyller nesten hele rammen. Øyene blir interessepunktet i komposisjonen. Ansiktet og perspektivet bildet er tatt fra, gjør at det dannes både loddrette og skrå linjer. Dette gir liv til komposisjonen og er med på å skape en slags stemning over fotografiet. Bildet er tatt innendørs, noe man kanskje kan se på hvordan lyset blir kastet på ansiktet. Det er det litt drastiske/dramatiske over lyssettingen (som har blitt litt forsterket ved hjelp av redigering) som er det jeg tror gjør dette enkle bildet så interessant. På den ene siden av ansiktet er skyggene mer markerte i forhold til hva de er på den andre siden, jeg liker det dette gjør med bildet og uttrykket. Fargene i fotografiet er relativt mørke, med unntak av de lyse partiene i ansiktet noe som skaper en fin kontrast. Det er kalde farger som dominerer i bakgrunnen mens mer varme farger som dominerer i de opplyste delene av ansiktet til gutten, dette danner også en fin kontrast og spiller på hverandre.
Fotografiet er tatt i et slags fugleperspektiv, man ser gutten ovenifra men samtidig på nært hold. Dette bidrar til en mer spennende komposisjon. Det er som om du kommer mot gutten, og stemningen over bildet er litt mørk og "mystisk". Ideen til dette bildet var egentlig ikke konkret, jeg ønsket å ta et fint portrettbilde og føler jeg har fått til dette på en litt original måte. Uttrykket i bildet føler jeg er litt dramatisk, mørkt og mystisk.
Jeg liker komposisjonen i dette bildet. den er ganske enkel og "ren", men jeg føler den fungerer veldig bra. Hodet er sentrum i bildet og fyller nesten hele rammen. Øyene blir interessepunktet i komposisjonen. Ansiktet og perspektivet bildet er tatt fra, gjør at det dannes både loddrette og skrå linjer. Dette gir liv til komposisjonen og er med på å skape en slags stemning over fotografiet. Bildet er tatt innendørs, noe man kanskje kan se på hvordan lyset blir kastet på ansiktet. Det er det litt drastiske/dramatiske over lyssettingen (som har blitt litt forsterket ved hjelp av redigering) som er det jeg tror gjør dette enkle bildet så interessant. På den ene siden av ansiktet er skyggene mer markerte i forhold til hva de er på den andre siden, jeg liker det dette gjør med bildet og uttrykket. Fargene i fotografiet er relativt mørke, med unntak av de lyse partiene i ansiktet noe som skaper en fin kontrast. Det er kalde farger som dominerer i bakgrunnen mens mer varme farger som dominerer i de opplyste delene av ansiktet til gutten, dette danner også en fin kontrast og spiller på hverandre.
Fotografiet er tatt i et slags fugleperspektiv, man ser gutten ovenifra men samtidig på nært hold. Dette bidrar til en mer spennende komposisjon. Det er som om du kommer mot gutten, og stemningen over bildet er litt mørk og "mystisk". Ideen til dette bildet var egentlig ikke konkret, jeg ønsket å ta et fint portrettbilde og føler jeg har fått til dette på en litt original måte. Uttrykket i bildet føler jeg er litt dramatisk, mørkt og mystisk.
Bildet er tatt med NIKON D60, ISO 200, f/6.3 og lukkertid 1/160 sek. Redigert i Photoshop med "overlay".
Ideen til dette bildet var ikke en annen enn at jeg ønsket å ta et fint portrettbilde av et dyr, valget havnet på katten til min farmor og farfar. Komposisjonen er også her veldig enkel, men jeg vil påstå at den er litt mer spennende enn i bildet over. Katten kommer på skrå inn i bilder, i et slags gyldne snitt, og bidrar til å skape skrålinjer som gir liv og en følelse av bevegelse til fotografiet. Interessepunktet blir i kattens ansikt/øyne, lyset er naturlig og gir fine lys- og skyggeområder, som igjen skaper en fin kontrast seg imellom. Lyset bidrar også til at fargene i kattens pels kommer tydeligere frem. Fargene spiller en vesentlig rolle i dette bilde da det er bare i kattens pels at en har andre farger enn grå. Dette gjør at katten trer enda tydeligere frem som et midtpunkt i bildet/komposisjonen og man kan vell si at forholdet mellom gråfargen og oransje-fargen skaper en slags kontrast.
Uttrykket i bildet er livlig med en litt alvorlig stemning over seg, føler jeg. Det alvorlige i bildet kommer fra kattens intense blikk og det livlige kommer fra kattens positur. Man får inntrykk av at katten er i bevegelse, at den skal til å rulle seg rundt e.l. Om en har hatt kjæledyr selv en gang er det kanskje lett å få assosiasjoner til disse.
